Øivind Augland - Åndens gaver: "Finn din plass"

Øivind Augland (0:01)

Jeg kan ikke gi en klapp til lovstansdere og tegninger og alle som i ulike måter tjener. Utrolig takk nemlig for alle de som tjener i Banekirka. Gå inn der hver søndag og tjener. Og det er jo noe av denne tema vi har. Denne høsten. Vi hadde et tema på minestoren sist helg, skatt med en hensikt. Det en som har sagt, det er Thomas Jodin, Thomas Jodin sa det, at hvis du finner din plass, så tar du ingen annen plass. Det er en boktitel fra hans universa bøker. Det er litt vi ønsker denne høsten. Det er på en måte, hvordan kan vi hjelpe hver enkelt å både ta sin plass og finne sin plass i gudsriget. Og så er jo jeg utrolig glad for ikke bare å døpe til Kristus, men døpe til fellesskapet. For det er jo det vi gjør. Vi døper til Kristus og inn til fellesskapet. Og det å si at vi ønsker faktisk å være en genasjonsmenighet. Og jeg vet at når Jossua vokser opp her, så vil noen av den gjenne som sitter på første rad her vil være Jossuas forbilder om tre, fire, fem, seks, åtte, tio. Tenk for et trivilegje. Å vokse opp i en flere generasjon menighet der han ser og har forbilder i generasjoner. Og det er det vi ønsker. Vi ønsker å være en genasjonsmenighet. Som hjelper. Som er der. Til å hjelpe barn, unge, voksne, godt voksne, og litt mer voksne, og til og med litt eldre. Og litt eldre. Enda mer eldre. Virkelig til å hjelpe å føle etter Jesus. Gjennom det å virkelig kjenne Gud. Å elske mennesker. Men også være med å bevege den verden rundt oss. Og vi tror at det å etterfølge Jesus virkelig handler om å kjenne Gud. Og bli bedre og bedre kjent med Gud. Men også å elske mennesker. Og elske mennesker handler noe om det å ha en medfølelse med mennesker. Jeg kan av og ta ta med å være litt kald. Ikke så empatisk. Linda Coulomé er mye mer empatisk enn meg. Men det er å ha en medfølelse, og strekke seg langt og møde mennesker på en best mulig måte. Det gjorde Jesus. Det er vårt forbilder. Men så ønsker vi også at den enkelte skal oppleve å kunne medvirke. Medvirke med de gaver og talenter, og den naturlighet og den udrustning den enkelte har. Både i meningen og utframeningen, i vår hjemme, arbeidsplass og samfunn. Og vi skriver at vi ønsker å bevege verden. Og da snakker vi om at Jesus etterføler, som tar ansvar. For det å ta ansvar er naturlig.

Et kristen uttrykt i denne verdenen. Vi tar ansvar på våre arener, med det vi ønsker å se at Guds agenda og Guds rige går frem der vi er. Og det er litt av det vi er som enighet.

Og så syns jeg det var fantastisk. Yngve Koltved, som sitter her, talte på Få i Guds tjeneste, og la oss om grunnlaget for denne høsten. Når vi kommer inn i kristefelskap, så går vi fra å være litt sånn gjestverd, fra å ikke bare mottake, men også ta medvirke. Og ikke, og det hørte dere, ikke dårligst av hvitt eller tvang enn mannpassjon, men av en relasjon til Jesus, av et felskap, fordi vi kjenner Gud. Fordi at Gud var den som ikke holdt ting tilbake. Gud var den som ga Jesus Kristud til jordet for å tjene oss, og gi oss liv. Sånn at vi kan leve og ta del i den tjeneste han har i denne verden. Og som kirke sier av og til, vi har ikke et program for mennesker. Mennesker er programmet for denne verden. Vi. Kirken er Guds redskap for hans misjon i verden. Vi går ikke til kirke som noen og er oss og pleier å si. Vi går rundt og er og lever kirke i vår hjem, på vår arbeidsplass og samfunnet rundt. Og så handler det ikke som om hva vi gjør, men hva han har gjort for oss, og det er utgått punktet. Ikke så mye som nå skal du fortjene på etter henne, men det er at han tjente oss, og Jesus ga sitt liv, for oss, for at vi skulle gi oss tilbake til ham, og til hans misjon. Han elsker først, derfor kan vi elsker å tjene, og leve ut det livet i denne verdenen. Og så har jeg lyst til å være litt personlig. Jeg er en utrolig takknemlig, og jeg vet, du sa du var privilegert, og jeg tenkte, ja, hva er det, Stian Hansen, har en litt røffere bakgrunn enn det jeg har. Jeg vokste opp i et fantastisk godt hjem, og på måde jeg fikk lov til å vokse opp, og ikke langt herifra på Strømmet, så Øyvind og Uggland heter det, ikke langt under, jeg gikk på Søndagsskole, gutteforening, det tatt meg i speidene, og Helga Sider her som var min speideleder når jeg var 9 år gammel. Jeg begynte på en måte å ta noen oppgaver, og så møtte jeg Jesus ganske radikalt, når jeg var 16 år, i Randersund Flykirke. Og så ble jeg aktiv, så begynte jeg å ta oppgaver, hvem er i styreledelse, de trengte en bassist i et ko, de tredde over med en bass, jeg begynte å spille bass.